Avisutklipp og egne bilder fra Vestfoldflys historie                                                            Til Kjeviksidens forside       

Fra Agderposten 18. januar 1964 I forgårs kom en ung mann kjørende utover mot den nå nedlagte militærleiren på Tromøy. - Han svingte av til venstre og tok veien mot Tromøy kirke - kjørte bilen videre mot den gamle militære standplassen og stanset ved den åpne plassen som tyskerne i sin tid brukte som start- og landingsplass for sine Storch-fly, disse langbente affærene som var en mellomting mellom helikoptre og vanlige fly.

Her ble den unge mannen gående en stund. Han flyttet på noe småstein hist og her, gikk frem og tilbake over plassen et par ganger, satte seg i bilen igjen - og forsvant.    I går formiddag kom han igjen. Men denne gang i fly, en Cessna 150 (LN-IKT), og presis kl. 11 landet han på den gamle plassen, det første sivile landfly som noen gang er gått ned på Tromøy bortsett fra et tilfelle av nødlanding for noen år tilbake. Flyet sirklet over plassen en gang, så skar det ned, dukket under en lysledning og sto så trygt og godt på jorden uten at landingen hadde avstedkommet vanskeligheter av noen art.    Det var innehaveren av Vestfoldfly, Øivind Skaunfelt, som på denne måten beviste hvor enkelt det kan gjøres å skape en brukbar småflyplass, og selv om det i dette tilfelle vel var i enkleste laget og nærmest som en prøve å regne, fortalte det med all tydelighet at det å skape en småflyplass er en meget overkommelig affære.  - Jeg flyr stadig over Arendal, blant annet hver eneste lørdag med aviser fra Oslo som skal til forskjellige byer langs kysten - også Arendal. Men vi må fly til Kristiansand og så sendes avisene tilbake til Arendal med buss, fordi det ikke er landingsmuligheter her. - Det ergrer meg, hver gang jeg flyr over her at det ikke er mulig å komme ned, både fordi vi har oppdrag hit som vi ikke kan ta og fordi det under vanskelige værforhold ville være en stor fordel å kunne gå ned for eksempel på Tromøy i stedet for på Kjevik hvor innflyvningsforholdene kan være meget vanskelige. Jeg har sett denne åpne plassen fra luften og forleden bestemte jeg meg for å se nærmere på den. Og her var slett ikke verst. Det var bare noen småstein å flytte på, og når jeg får tatt ned lysledningen som går ned til skyteplassen skal det bil riktig bra.  - Flyet brukte ca. 140 av de 200 meterne denne plassen er for å komme opp. Flyveren Øivind Skaunfelt fra Sandefjord var vel fornøyd, men det går jo ikke i lengden, sa han. - Prosjektet på Hoveodden syntes han var et ideelt småflyplassprosjekt.    Vi tok hr. Skaunfelt med til Hoveodden hvor ekspertene for lengst har funnet et område som egner seg ypperlig til formålet. Og Skaunfelt var da heller ikke i tvil om at man her hadde det helt ideelle flyfelt. Her er morenegrunn som er det beste underlag man kan få, og alt ligger så vel til rette at det bare er å kjøre med bulldoser over området.    Man kan her få en landingsstripe på mellom 700 og 800 meter uten å sneie borti fjell i det hele tatt, og når man tenker på at hr. Skaunfelt ikke brukte mer enn ca. 170 meter for å komme opp fra tyskerflyplassen - så forstår man at Hoveoddenprosjektet har de aller største muligheter.    Øivind Skaunfelt eier flyselskapet Vestfoldfly. Han er egentlig jetflyger, utdannet i Texas. Nå er han stasjonssjef på Torp flyplass og driver dessuten charterflyvning og transport av aviser.

Fra Agderposten 11. januar 1965    I det tykke snødrevet lørdag morgen landet en Cessna 172 (LN-IKS) tilhørende Vestfoldfly ute på Tromøya - på vollen fra den gamle skytebanen i Tromøyleiren som er knappe 200 meter lang.    Flyet - som fraktet Oslo-aviser - gikk opp fra Torp flyplass ved Sandefjord med Kjevik som bestemmelsessted. Det var meldt god sikt, men over Arendalsområdet ble værforholdene så kritiske at flyveren så seg nødsaget til å foreta en såkalt "førevarslanding".

I en samtale med Agderposten forteller føreren av flyet, Øivind Skaunfelt, lufthavnsjef på Torp og innehaver av Vestfoldfly, at denne "landingsstripen" såvidt han vet ikke er benyttet som landingsplass under slike værforhold.    Skaunfelt sier videre at han for noen tid tilbake var ute på Tromøya for å ta forholdene i betraktning - blant annet ryddet han egenhendig vekk en del stein og foretok noen oppmålinger. Med henblikk på å benytte stripen på Tromøya som en provisorisk landingsplass, har han trent på Torp flyplass og innøvd den presisjon som kreves for å lande på en 200 meters bane. Han har landet på Tromøya en gang tidligere, men da under normale værforhold.    - Men, understreker Skaunfelt, dette er risikabelt og langt fra noen løsning på problemet. Vi er riktignok bedre stilt i sommermånedene med sjøflytrafikken, men i våre dager hvor tidsfaktoren spiller en slik rolle i handel og samferdsel, er flytransporten i ferd med å bli et allment begrep.     Alle større distrikter bør derfor ha en flyplass med vanlig kapasitet. Behovet for en flyplass her ved Arendal er absolutt til stede, og vi håper at den prosjekterte flyplassen - med de to alternativ Løddesøl og Hoveodden - snart vil bli en realitet, avslutter Skaunfelt.

Bilde av avisflyet LN-IKS på Kjevik høsten 1964

LN-DBB hadde tidligere vært brukt av  Kirkenes-selskapet Varangfly, og Skaunfelt tok det i bruk til sommersesongen 1963, bl.a. til rundflyvning fra Sandefjord havn. Men bildet er tatt i Lillesand i 1968, lenge etter at Skaunfelt erstattet flyet med nyere materiell. Charterfly-historie:  I 1967 opprettet Tjæreborg sin første Norges-avdeling i det røde huset til høyre på bildet. Etter noen år flyttet man virksomheten til Oslo.

LN-HAS, en Cessna 150D, overtok Skaunfelt i mars 1965. Den erstattet LN-IKT.

LN-HAT, en Cessna 172F, overtok Skaunfelt i juni 1965. Den var ett av de to flyene som erstattet LN-IKS.

Piper Cub'ene LN-HAU og LN-HAV ble innkjøpt brukt i Sverige i mai 1965 for å brukes til skoggjødsling. Vinteren 1967-68 var de i vinteropplag i Hangar 2 på Kjevik.  Bildet av LN-HAU er fra juli 1968, tatt på Eggemoen ved Hønefoss etter at Skaunfelt hadde solgt flyet.

Vestfoldfly's historie slik Odd Arnesen holdt oss løpende orientert om den i flybladet Vi Flyr: 

Vi Flyr  juli/august 1963 (nr.98) 

VESTFOLDFLY, Sandefjord, ble startet i 1961 med en Cessna 172 (LN-DBD). Selskapets faste beskjeftigelse er en daglig avisrute med VG på strekningen Oslo - Jarlsberg - Torp - Larvik - Skien, og på lørdager forlenges ruten til Kjevik ved Kristiansand. Torp flyplass er base for selskapet, og det har følgelig tre ledige seter på strekningen Torp-Fornebu hver formiddag. Vestfoldfly's leder, Øivind Skaunfelt, forteller at det er godt belegg av passasjerer på våren og sommeren.
            Det første flyet er nå byttet inn med en Cessna 172C (LN-IKS), og for skoleflyvning er det kjøpt en Cessna 150B (LN-IKT). Selskapet regner med endel elevflyvning fremover. I vinter har Vestfoldfly brøytet landingsbaner på noen vann i nærheten av Sandefjord og drevet rundflyvning fra disse stripene. Selskapet har også utført mange taxioppdrag. De fleste turene har gått til Fornebu, men det har også vært flere turer til Danmark og Sverige.
            Park Hotell i Sandefjord ligger nede ved fjorden, og Skaunfelt mener at det er behov for et fast sjø-taxifly her. Sommeren 1962 leide Vestfoldfly en Piper PA-22 (LN-BWH) av A/L Kongsbergfly og stasjonerte den her. Selv om sommerværet var meget dårlig, bar driften av flyet seg, og Skaunfelt har lyst til å prøve i sommer igjen. Om selskapets økonomi tillater innkjøp av et sjøfly eller om det fortsatt vil bli brukt et leid fly, er i skrivende øyeblikk ikke bestemt. 

Vi Flyr  november 1963 (nr.101) 

VESTFOLDFLY  har nå overtatt en Cessna 180 (LN-DBB) som tidligere har tilhørt A/S Varangfly. Cessna'en, som er utrustet med flottører, blir satt inn i taxi- og rundflyvninger fra Sandefjord havn. 

Vi Flyr  juni 1965 (nr.120):  VESTFOLDFLY  har nå byttet ut hele flyparken sin  og har foreløpig tatt i bruk to nye Cessnafly - en 172E (LN-HAR) og en 150D (LN-HAS). Disse flyene sammen med en Cessna 172F (LN-HAT) som skal leveres i nærmeste fremtid, vil bli benyttet til skoling, avisflyvning og taxi. Til lengre taxiturer, der det er nødvendig med instrumentflyvning, vil selskapet disponere Ski- og Sjøflys tomotors, seksseters Cessna 336 Skymaster (LN-BIM).     Skaunfelt forteller ellers at Vestfoldfly og Kunstgjødselfabrikken skal sette i gang med flygjødsling i år. Det er innledet et samarbeid med selskapet Gullviks Fabriksaktiebolag i Malmø, som er veteraner i flygjødsling. En av Vestfoldflys flyvere er trenet opp i Gøteborg, og Vestfoldfly overtar to Piper PA 18A Super Cub'er (LN-HAU og LN-HAV) fra det svenske selskapet. Bildet er fra Vi Flyr.  LN-HAR havarerte snart ved Holmestrand pga. ungdommelig villmannsflyvning. Fire mennesker omkom.

Vi Flyr  våren 1966 (nr.123):

VESTFOLDFLY overtok i fjor høst en Cessna 180 (LN-DBA) fra A/S Turfly, Bardufoss. Flyet ble brukt på flottører i jakttiden, og hadde mange turer med jaktlag. I vinter er det benyttet i taxitrafikken med ski/hjulunderstell.   

Vi Flyr høsten 1966 (nr.125): VESTFOLDFLY har tatt konsekvensen av de vanskeligheter som taxiselskapene har med å anskaffe flyvere, og satser for fullt på en internatskole for trafikkflyvere på Torp flyplass. Skolen blir basert på 8 måneders kurs med 200 flytimer og 250 timer teori, og elevene blir ført frem til B-sertifikatet.    Skaunfelt forteller at søkningen til skolen har vært gledelig stor, og etter at enkelte aspiranter blir «vasket ut» ganske snart, regner han med at rundt 20 elever vil gå gjennom første kurs.     Selskapet har byttet inn sitt Cessna 150D skolefly med fire Cessna 150F (LN-HAB, LN-HAR, LN-HAW og LN-IKD), og byr således elevene en utmerket flypark. Cessna 172F LN-HAT flyr fortsatt aviser og taxi, og de to Piper PA-18A (LN-HAU og LN-HAV) har hatt et hardt kjør med gjødslingsflyvning i vårmånedene. Den ene Super Cub'en vil antagelig bli benyttet endel til seilflyslep og halehjulsskoling når gjødslingssesongen er over. Bildet er fra Vi Flyr.

Vi Flyr  vinteren 1967 (nr.126): 

VESTFOLDFLY's flyskole  på Torp har nå fått navnet Den norske luftfartsskole, og Øivind Skaunfelt forteller at skolen vil bli skilt ut som eget selskap. Elevene har nå tatt A-sertifikat, og de fire Cessna 150F er i luften dagen lang mens elevene fortsetter mot B-sertifikatet. Skolen vil ikke stoppe med dette, men fortsette med instrumentkurs og ICAO-kurs slik at elevene i løpet av 10 -11 måneder føres frem til den høyeste flyverutdannelse og kan gå rett inn som trafikkflyvere. For instrumentflyvning har Skaunfelt nå anskaffet en tomotors Beech Travel Air (LN-NPO). Den norske luftfartsskole blir basert på ett flyverkull i året og kapasitet på 50 elever om gangen, og Skaunfelt forteller at det er store muligheter for at skolen blir utvidet til å omfatte utdannelse av flymekanikere og andre kategorier flypersonell. 
    Vestfoldfly fortsetter som tidligere med taxi- og avisflyvning og gjødslingsoppdrag. En av Supercub'ene er solgt, da flytypen hadde for liten kapasitet. Til vårens gjødslingssesong vil det derfor bli anskaffet et tyngre spesialfly som skal ta seg av de større oppdragene, mens den andre Supercub'en blir holdt i reserve og benyttet til de lettere gjødslingsoppdragene.

I det aller, aller siste Vi Flyr, våren 1967 (nr.127):

VESTFOLDFLY  har i år drevet slepemålsflyvning for Forsvaret med sin tomotors Beechcraft Travel Air (LN-NPO). Øivind Skaunfelt har anskaffet en Cessna 172E (LN-BIN) og en Cessna 180H (LN-BIG) til sine to selskaper Den norske luftfartsskole og Vestfoldfly.

Etter at Vi Flyr sluttet å komme ut, stilte Odd Arnesen seg til disposisjon for  Norsk Aero Klubbs organ FlyNytt. Han fortsatte der sin virksomhet, både som  bladets redaktør og i den faste spalten Lima November.  Nedenfor finner du noe av det Odd Arnesen skrev om Skaunfelts selskaper i 1967 og 1968.

Fly-Nytt nr.3 1967

Vestfoldfly og Den Norske Luftfartsskole, Sandefjord, Skaunfelts to selskaper, har leid Jarlsberg flyplass med verksted og elevinternat for tre år, og selskapene har opsjon fra Thor Solberg Aviation A/S på kjøp av anlegget når leietiden er ute. Samtidig har Skaunfelt overtatt syv av flyene fra Solbergflys flyskole, slik at flyparken nå består av en Beech Travel Air LN-NPO, en Cessna 310I LN-TSK, en Cessna 180H LN-BIG, en Cessna 172B LN-DBD, en Cessna 172E LN-BIN, en Cessna 172F LN-HAT, en Cessna 150D LN-HAS, en Cessna 150E LN-TSW, fem Cessna 150F LN-HAB, LN-HAR, LN-HAW, LN-IKD, LN-TSE, en Cessna 150G LN-LGB og en Piper PA18A LN-HAV. Dessuten har selskapene to tidligere svenskregistrerte fly, en Cessna 172 og en Cessna 210, under oppbygging på Jarlsberg.

Den Norske Luftfartsskole har for tiden to kull på 30 elever på henholdsvis Torp og Jarlsberg, og disse skal føres fram til B-sertifikat. Vestfoldfly er i full sving med avisruter, taxi og skoggjødsling, og de to tomotors flyene har fløyet målbogsering for Marinen både på Vestlandet og i Nord-Norge.


Fly-Nytt nr.6 1967

Vestfoldfly  har bestilt to Piper Pawnee gjødslingsfly til neste gjødslingssesong. Flyene er av 1968-modell med 260 Hk. motor og kommer til landet i februar. De vil således stå klar i god tid før sesongstart. I skrivende øyeblikk starter et nytt kull på 20 elever sin utdannelse ved Den Norske Luftfartsskole på Jarlsberg. Verkstedet på Jarlsberg har nettopp bygd opp en Cessna 172B LN-LGC og legger siste hånd på oppbyggingen av en Cessna 210 LN-LGD. Skaunfelt har dessuten kjøpt en danskregistrert Cessna 172 1965 modell, som hadde nødlandet på Grønland, for å bygge den opp på Jarlsberg.


Fly-Nytt nr.1 1968

Norsk Flytjeneste  er det nye navnet på Øivind Skaunfelts flyselskap. Skaunfelt sier selv at dette navnet passer bedre på den utbredte flygingen som selskapet driver. Vestfoldfly vil derfor utgå, men skolevirksomheten vil fortsatt drives som Den Norske Luftfartsskole.


Fly-Nytt nr.4 1968

Norsk Flytjeneste  har nå byttet inn en rekke av sine eldste fly med nyere materiell. Selskapets Cessna 310I er byttet ut med en Cessna 310 K LN-TSA, og dessuten er det anskaffet en 1968-modell Cessna 206 LN-LMW, og en Cessna 401 er bestilt. I tillegg til sin gamle VG-rute Fornebu - Vestfold - Skien med forlengelse til Kristiansand hver lørdag, flyr selskapet to dager i uka til Bergen, og i sommer vil selskapet også fly Fornebu - Fredrikstad - Arendal med sjøfly. De to nye Pawneeflyene LN-VYL og LN-VYM har hele forsommeren vært travelt opptatt med gjødslingsflyging i Østerdalen, Vestfold og Trøndelag.

Øivind Skaunfelt forteller at flyparken dessuten består av en Cessna 180, tre Cessna 172 og seks Cessna 150, og at ingen av flyene er eldre enn 1965-modeller. Søsterselskapene Norsk Flytjeneste og Den Norske Luftfartsskole disponerer således 15 fly.

Den Norske Luftfartsskole utdanner for tiden to elevkull på henholdsvis Torp og Jarlsberg, og skolen vil starte med nok et kull i juli.

Til Kjeviksidens forside